Uskiftet bo er når lengstlevende ektefelle overtar boet etter førsteavdøde uskiftet, dvs. uten at avdødes arvinger i denne omgang får sin arv. Det er først når enken/enkemannen går bort at arven blir fordelt på øvrige arvinger. Arveloven stiller opp noen regler for hvor langt lengstlevende sin disposisjonsrett rekker.

Arveloven § 19 – Forbud mot å gi bort eiendom eller andre gaver som står i misforhold til boets formue

Forbudet mot å gi bort fast eiendom er absolutt, altså er eiendommens eller boets verdi uten betydning. Når det gjelde andre gaver må disse vurderes opp i mot den samlede verdien i boet. Dersom gaven står i misforhold, altså at gaven er kostbar sammenlignet med øvrige verdier i boet, vil det å gi den bort være forbudt. Gjennom rettspraksis og juridisk teori er det antydet at gaven ikke må utgjør mer enn 20 % av boets verdi. Det som er sagt om gaver gjelder også for salg/gavesalg og annet som inneholder en gave.

Det gjelder likevel unntak for ovennevnte forbud dersom samtlige arvinger samtykker til disposisjonen. I motsatt fall dersom det ikke er innhentet samtykke kan hver av arvingene kreve gavedisposisjonen omstøtt ved dom dersom mottaker skjønte eller burde ha skjønt at ektefellen ikke hadde rett til å gi gaven. Fristen for å ta ut søksmål er ett år innen at arvingen fikk kunnskap om gaven.

Arveloven § 21 - Krav om lik fordeling ved fullt eller delvis arveoppgjør til arvinger 

Bestemmelsen regulerer det tilfellet hvor lengstlevende bestemmer seg for å foreta helt eller delvis arveoppgjør før han/hun går bort. I så tilfelle stilles det krav til at alle arvingene skal få like mye, med mindre det er gitt samtykke til annen fordeling.

Dersom tilfellet er at en av arvingene har fått mindre enn de øvrige, så kan denne kreve tilsvarende oppgjør. Høyesterett har uttalt at det det med “tilsvarende oppgjør” menes arv beregnet etter loven og ikke etter ulike testamentsbestemmelser. For det tilfellet at gjenlevende ikke er villig til å gi slikt oppgjør, kan arvingene kreve at boet skiftes.

Eventuell ulik fordeling mellom arvingene skal veies opp ved at det skal gjøres fratrekk når fullt arveoppgjør finner sted, normalt ved lengstlevende sin bortgang.

|Arverett

Advokat Geir Skivik
Daglig/faglig leder

☎ 982 86 000
✉ geir@skivikmail.no