Ny arvelov - hva er de viktigste endringene?
Fra 1. januar 2021 oppheves dagens arvelov til fordel for en ny og mer tidsriktig lov. Den nye loven er mer tilpasset dagens samfunn, her fått et mer moderne språk og er lettere å forstå for folk flest. Hva betyr den nye arveloven for deg? Bør du ta en ekstra titt på testamentet du allerede har laget? Nedenfor skal jeg nevne de viktigste endringene som kan få betydning for deg.
Forskudd på arv
En av endringene i loven gjelder foreldres mulighet til å avkorte forskudd på arv til sine livsarvinger. Etter dagens regler kan arvelater på et hvilket som helst tidspunkt bestemme at en gave som tidligere er gitt, skal anses som et forskudd på arv (altså avregnes i det endelige arveoppgjøret). Arvingen trenger ikke å ha blitt gjort kjent med denne bestemmelsen før testamentet leses opp.
Fra 1. januar skal en gave bare kunne anses som forskudd på arv hvis mottaker blir opplyst om dette i forbindelse med at gaven gis. Loven presiserer at en betingelse om avkortning bør være skriftlig og at den også bør gjøres kjent for de andre livsarvingene. Dersom en slik betingelse ikke er gitt, kan ikke de øvrige arvingene anse gaven som et arveforskudd den dagen arveoppgjøret skal foretas.
Har du tidligere gitt bort forskudd på arv uten at dette er presisert, er det viktig at mottaker (og de øvrige livsarvingene) får beskjed om dette før de nye reglene trer i kraft fra nyttår.
- Forskudd på arv er en kjent kilde til konflikt i mange familier. Har barna fått ulike beløp i forskudd på arv kan dette tas hensyn til i det endelige arveoppgjøret. Det ryddigste vil være et gavebrev eller en skriftlig erklæring som alle barna gjøres kjent med, og at arvelater oppretter et testament.
Barns arverett
Den nye arveloven viderefører barns rett til arv etter sine foreldre, den såkalte pliktdelsarven. 2/3 skal fordeles mellom livsarvingene, men kan i dag begrenses til 1 million til hver av barna. Dette beløpet har stått uforandret siden 1985, og lovgiver har sett et behov for å justere det opp. I den nye arveloven økes pliktdelsarven fra én million kroner til 15 ganger folketrygdens grunnbeløp (G). Folketrygdens grunnbeløp reguleres hvert år, og den nye ordningen vil dermed innebære at pliktdelsbeløpet justeres årlig i takt med prisutviklingen.
Pliktdelen øker til 15 G, som i dag vil si nesten 1,5 millioner kroner.
Ønsker man å begrense hva hvert barn skal arve, må dette fastsettes i testament. 1/3 kan i utgangspunktet testamenteres til andre enn livsarvingene, men med kravet om minstearv vil det fortsatt kunne begrense manges frihet til å testamentere bort deler av formuen. Har man f.eks. 2 barn, vil den minstearven de samlet skal motta økes fra 2 millioner til 3 millioner med dagens G (15G x 2). For ektefeller med felles barn vil det si 6 millioner, siden livsarvingene har rett på pliktdelsarv fra hver av foreldrene.
For ektefeller hvor det er særkullsbarn i bildet kan økningen i pliktdelsarv få særlig stor betydning. Ettersom særkullsbarn har rett til å få arven sin utbetalt med en gang, kan det bli vanskelig for den gjenværende ektefellen å bli sittende med bolig og hytte. Det samme vil være tilfelle for samboere, da det er mindre mulighet for å tilgodese samboer med mer av arven.
Fortsatt forskjellsbehandling av samboere
Det er ikke gjort noen endringer for ektefeller når det gjelder arv. Dersom avdøde etterlater seg livsarvinger, består arv til ektefelle med 1/4 av formuen, minimum 4G. Dersom avdøde ikke har livsarvinger er arv til ektefelle 1/2 av det avdøde etterlater seg, minimum 6G.
Forskjellsbehandlingen av samboere kontra ektefeller videreføres fra dagens lov. Samboere uten felles barn har ingen rett til arv etter loven, mens samboere med felles barn (eller som venter barn sammen) har arverett etter hverandre. Arven utgjør også her 4G.
- På grunn av disse reglene anbefaler vi alltid samboere å skrive samboeravtale og testament.
Stadig flere par velger å være samboere framfor å gifte seg, Mange lever ubekymret i den tro at de vil overta boligen dersom samboeren skulle falle bort, og det kan komme som en ubehagelig overraskelse at de faktisk ikke arver noen ting.
Uskifte for ektefeller
I ekteskap med felles barn er den viktigste retten en gjenlevende ektefelle har, retten til å utsette arveoppgjøret gjennom å overta boet i uskifte. Denne retten vil bestå, med visse endringer.
Per i dag er det ikke tillatt å gi bort fast eiendom når man sitter i uskiftet bo, men i den nye loven blir dette absolutte forbudet opphevet. Man kan imidlertid ikke gi bort gaver som står i misforhold til boets totale verdi. For folk flest vil derfor ikke denne regelendringen få noen særlig praktisk betydning, ettersom eiendom ofte utgjør en vesentlig del av formuen. Det er først i bo med store formuer at dette vil få betydning, i de mindre boene vil som regel det å gi bort fast eiendom stå i misforhold.
Kan testamentere bort pliktdelsarv mot erstatning
En viktig endring i loven kan for mange gjøre det ønskelig å endre gamle testamenter. Etter dagens arveregler har man nemlig ikke kunnet testamentere bort en gjenstand eller eiendom til en livsarving, dersom verdien av denne overstiger den pliktdelsarven som vedkommende har krav på.
I den nye loven blir dette hinderet fjernet Arvelater kan dermed fastsette i testament at én av livsarvingene skal arve f.eks. boligen eller hytta mot å betale tilbake til boet den overstigende verdien.
Overgangsregler
I en overgangsperiode etter at den nye loven er tredd i kraft kan det oppstå spørsmål knyttet til om det er gammel eller ny lov som er gjeldende. I hovedsak er det dødstidspunktet som avgjør om det er nye eller gamle regler som gjelder.
Den nye arveloven inneholder overgangsregler slik at man skal ha tid til å områ seg og eventuelt endre testamentet. Overgangsreglene sørger bl.a. for at pliktdelsarven på 15 G først får virkning ett år etter at den nye loven trer i kraft, det vil si fra 1. januar 2022.
Jeg har allerede skrevet testament, bør jeg endre dette?
Som det fremgår over, gir den nye arveloven arvelater større spillerom. Det kan derfor være god grunn til å ta en ny titt på testamentet og vurdere om det fremdeles er i tråd med dine ønsker og de muligheter den nye arveloven gir deg til å fordele verdiene den dagen du går bort.
Skivik & Co hjelper deg i saker som omhandler arv og familiesaker
Vi bistår klienter over hele landet. Ønsker du hjelp kan du ta kontakt via vårt sentralbord 926 15 100 , eller du kan fylle ut vårt kontaktskjema under slik at en av våre advokater kan kontakte deg.
