Barn kan ha en klar mening om hvor de skal bo etter et samlivsbrudd. Det er lovfestet at barnets mening skal tillegges vekt ved vurderingen av spørsmål om bosted og samvær. Etter at barna er 12 år skal det legges stor vekt på hva barnet selv ønsker.

Etter et samlivsbrudd er det viktig å komme til enighet om fast bosted og om samvær med den andre av foreldrene. Det er vanlig å regulere disse spørsmålene i en skriftlig avtale.

Før foreldre eller andre treffer avgjørelse om personlige forhold for barnet, har barnet rett til å få informasjon og mulighet til å bli hørt. Retten gjelder fra barnet er i stand til å danne seg egne synspunkter. Barneloven sier at når barnet er 7 år skal det få si sin mening om hvem av foreldrene det skal bo hos. Fra barnet er 12 år skal det legges stor vekt på hva barnet mener.

Barnets mening skal vektlegges på bakgrunn av alder og modenhet. Barnets beste skal alltid være avgjørende ved avtaler. Hva som er barnets beste i den enkelte sak, skal avgjøres etter en konkret helhetsvurdering. Hvilke løsninger som er til barnets beste kan endre seg ettersom barnet blir eldre, og foreldrene anbefales derfor ofte å vise fleksibilitet og lytte til barnets behov.

Sterkt ønske hos barnet
Hvorvidt det barnet uttaler er i samsvar med barnets reelle ønske har betydning for hvilken vekt det tillegges. Det er mer sannsynlig at eldre barn har et reelt og sterkt ønske i en foreldretvist enn yngre barn.

Det skal generelt mye til for å treffe en avgjørelse som går mot barnets ønske etter at det er 12 år gammelt og eldre. Gjennomgående blir barnets ønske tillagt stor vekt i slike tilfeller.

Det finnes likevel tilfeller i rettspraksis der domstolen har ansett andre hensyn for å veie tyngre enn barnets ønsker. Hensynet til best mulig samlet foreldrekontakt blir for eksempel tillagt stor vekt i rettspraksis. Ofte blir det ansett som å være til det beste for barnet at det får opprettholdt god kontakt med både mor og far etter et samlivsbrudd.

Press fra den ene av foreldrene
I noen tilfeller kan barnet også være under press fra den ene av foreldrene. Dersom barnet i slike tilfeller uttrykker et ønske om å få bo fast hos den ene, kan dette være et resultat av at den ene forelderen har skapt negative holdninger hos barnet i forhold til den andre forelderen. Havner en slik sak i domstolen, og domstolen finner at den ene av foreldrene har medvirket til en slik motvilje, vil hensynet til barnets uttrykte ønske bli tillagt mindre vekt.

Avtalefrihet
Lovens utgangspunkt er at foreldrene har full avtalefrihet om hvordan de vil ordne foreldreansvaret, hvor barnet skal bo og samværsretten.

Foreldre kan avtale delt bosted, det vil si at barnet skal bo halvparten hos hver av foreldrene. Dersom foreldrene ikke er enige om delt bosted, skal det mye til for at domstolen idømmer delt bosted. Dette er blant annet fordi delt bosted krever et godt samarbeid mellom foreldrene, og det er ikke alltid tilfellet når en foreldretvist har havnet i retten.

Samvær
Barnet har krav på samvær med den av foreldrene det ikke bor hos. Barneloven setter ingen grenser i forhold til minimum eller maksimum samværsnivå, og foreldre må derfor avtale en samværsordning som passer for deres barn.

Barneloven definerer likevel det som kalles for «vanlig samvær», som er en ettermiddag i uka med overnatting, annenhver helg, og til sammen tre uker i sommerferien i tillegg til annenhver høst-, jule-, vinter- og påskeferie.

Dersom foreldre ikke blir enige om en samværsavtale, må en av partene bringe saken inn for domstolen. Da er det opp til en dommer å avgjøre samværsspørsmålet og partene mister muligheten til selv å kunne bestemme fleksible løsninger for barna.

Relaterte artikler: 📄

Barnefordelingssaker etter samlivsbrudd…. Les mer
Hva gjør du når den som barnet bor hos ikke…… Les mer

Skivik & Co hjelper deg i saker som omhandler barn og samlivsbrudd.

Ønsker du hjelp kan du ta kontakt via vårt sentralbord 926 15 100 , eller du kan fylle ut vårt kontaktskjema under slik at en av våre advokater kan kontakte deg.