Skilsmisseoppgjør
Et samlivsbrudd kjennes for mange som den største krisen man kan oppleve i livet. I tillegg til den følelsesmessige belastningen vil et samlivsbrudd oftest innebære store endringer i økonomien. Man går fra å ha en felles økonomi med to inntekter til å måtte klare seg alene. Man kommer i en situasjon hvor man må fordele verdiene, både eiendeler og gjeld. I tillegg må man kanskje også ta stilling til vanskelige spørsmål som gjelder barna.
Når ekteskapet rakner må ektefellene ta stilling til hvordan verdiene man har skal fordeles, med andre ord hvor mye hver enkelt skal overta av eiendeler og gjeld. Denne fordelingen skjer etter ekteskapslovens regler og her er det mange utfordringer for ektefellene; aktiva må verdsettes og man må ta stilling til hvor mye hver ektefelle kan holde tilbake for dekning av gjeld (ulik type gjeld, ulike regler). Man søker å finne frem til hver ektefelles nettoverdier. Det er disse som skal deles. I tillegg kan det bli uenigheter om skjevdeling, særeie, vederlagskrav osv. Det er med andre ord mye man må holde kontroll på og det reguleres av til dels forholdsvis kompliserte regler.
Et økonomisk oppgjør etter skilsmisse vil i mange tilfeller også berøre tredjemann. Det kan for eksempel være felles kreditorer, utleier av boligen ektefellene har hatt som felles bolig eller banken, der ektefellene ofte har felles gjeld som de begge hefter for. Det er oftest lite ønskelig (praktisk) at ektefellene skal fortsette å hefte felles etter et samlivsbrudd. Man må derfor ofte gå i forhandlinger med kreditorer, bank osv for å finne løsninger hvor den ene ektefellen overtar ansvaret alene.
Når kan man kreve skilsmisseoppgjør?
Hovedregelen er at hver av ektefellene kan kreve deling av ektefellenes samlede formue som er i felleseie når fylkesmannen har gitt bevilling (eller det er avsagt dom) for separasjon eller skilsmisse.
Det er også andre tilfeller hvor man kan kreve at det skal skje en deling av økonomien (selv om ekteskapet/samlivet består). Det mest praktiske eksempelet er at den ene ektefellen har stilt seg slik økonomisk at det har «ført til alvorlig fare for at familien vil miste det felles hjemmet».
Offentlig eller privat skifteoppgjør?
Skilsmisseoppgjøret kan gjennomføres som et privat skifte eller offentlig skifte. I de aller fleste tilfeller skjer skilsmisseoppgjøret som et privat skifte.
Et privat skifte kan skje uformelt uten hjelp fra advokat, ved at partene i fellesskap engasjerer en advokat for å bistå dem, eller ved at ektefellene engasjerer hver sin advokat. Advokaten(e)s rolle vil være å gi råd, forhandle og i første omgang sette opp et forslag til skifte, en skifteskisse. Hvis man blir enige om denne vil advokaten(e) sette opp en endelig skifteavtale. Selv om det ikke er noen formelle krav om at partene skal inngå en slik avtale anbefaler jeg det alltid. En slik avtale vil hvis den er riktig laget redusere muligheten for senere konflikter og at det ikke senere være mulig å fremsette begjæring om offentlig skifte.
Et offentlig skifte gjennomføres i regi av tingretten. I praksis oppnevner tingretten en bobestyrer, som regel en advokat. Offentlig skifte kan være fornuftig der den ene ektefellen ikke vil forholde seg bruddet og/eller gjennomføringen av skifte, men det påfører skiftet betydelige kostnader.
Likedeling er hovedregelen i skilsmisseoppgjøret
Reglene om hvordan delingen skal skje i oppgjøret er avhengig av om ektefellene har felleseie eller særeie. Lovens hovedregel er at ektefellene har felleseie, med mindre man har avtalt særeie.
Hvis man har felleseie, er den hovedregelen at ektefellenes samlede formue skal deles likt etter at det er gjort fradrag for gjeld. Hvem som har tjent mest penger under samlivet, hvem som har betalt på lånet eller hvem som har kjøpt gjenstandene er i utgangspunktet ikke avgjørende. Eierforholdet har ikke betydning for fordelingen av verdiene, men kan ha en betydning for hvem som har rett til å overta den enkelte eiendel.
Dersom den ene – eller begge – ektefeller har helt eller delvis særeie, skjer det ikke på samme måte en likedeling. Da tar hver sitt særeie udelt. Avtalen om særeie må tolkes for å avklare hvilke midler som inngår i særeiet og eventuelt hvilke som inngår i felleseiet.
Ofte skjer det ikke en likedeling selv om ektefellene har felleseie
Selv om hovedregelen er at ektefellenes samlede formue skal deles likt etter fradrag for gjeld, har vi mange unntak fra hovedregelen. Unntakene er viktige og medfører ofte at det ikke blir en lik fordeling i oppgjøret.
For det første kommer at en ektefelle ha rett til å kreve enkelte personlige eiendeler, som klær, smykker, pensjonsrettigheter mv holdt utenfor delingen.
For det andre kan en ektefelle kreve å holde utenfor verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv eller gave. Dette er den såkalte skjevdelingsregelen og innebærer ofte at skilsmisseoppgjøret ikke gir en lik fordeling av verdiene.
Dette kan i enkelte tilfeller stille den ene ektefellen i en urimelig dårlig situasjon (men det er forskjell på hva som oppleves som urimelig for den enkelte og det som rettslig sett er å anse som urimelig). I de tilfellene hvor lovens grense for urimelighet er overtrådt, kan det skje en justering av oppgjøret til fordel for den som blir urimelig dårlig stilt økonomisk.
Som nevnt innledningsvis oppleves et samlivsbrudd tungt for de aller fleste. Den som tar initiativet til et samlivsbrudd, har ofte dårlig samvittighet overfor den andre. I slike situasjoner er det lett å tenke at man «ikke skal ha noe». Mitt råd er å ta en «time-out» før viktige avgjørelser tas. Det er sjeldent man tar de gode beslutninger mens livet følelsesmessig er snudd på hodet. Dine nærmeste vil også ofte være dårlige rådgivere i en slik situasjon.
Skivik & Co hjelper deg i saker som omhandler samlivsbrudd, barnefordeling og økonomisk oppgjør.
Vi bistår klienter over hele landet. Ønsker du hjelp kan du ta kontakt via vårt sentralbord 926 15 100 , eller du kan fylle ut vårt kontaktskjema under slik at en av våre advokater kan kontakte deg.
