Skjevdeling etter samlivsbrudd
Ved samlivsbrudd vil en ofte være opptatt av hva en selv har hatt med seg inn i ekteskapet. Skjevdeling er ett av det mest kjente argumentene en advokat møter i saker som gjelder det økonomiske oppgjøret ved ekteskapsbrudd. Ved ekteskapsbrudd kan en ektefelle som hovedregel skjevdele det den hadde av verdier før ekteskapet eller som den har mottatt i arv eller gave fra andre enn ektefellen.
Utgangspunktet i et ekteskap er felleseie og slik at netto verdier skal deles likt ved brudd. Ett unntak er der ektefellene har opprettet særeie, enten fordi ektefellene selv har avtalt dette i en ektepakt, eller fordi en giver eller en arvelater har bestemt det i et testament. Det andre unntaket er verdier som kan skjevdeles.
For at en eiendel skal kunne skjevdeles, må verdiene være i behold og ikke brukt opp. De mest typiske eksemplene i praksis er at en har eiet en fast eiendom før ekteskapet, eller arvet midler under ekteskapet.
Verdier som erstatter en skjevdelingseiendel, vil også kunne skjevdeles. For eksempel vil salgssummen en arvet hytte som selges, kunne skjevdeles forutsatt at beløpet ikke er brukt opp.
Vilkåret om at skjevdelingsmidlene må være i behold er strengt, og en ektefelle som krever skjevdeling skal måtte vise at verdiene er i behold når ekteskapet oppløses.
Hva skal skjevdeles
Det er verdien av skjevdelingsmidlene på tidspunktet ektefellene flytter fra hverandre eller når søknad om separasjon blir mottatt Fylkesmannen, som kan holdes utenfor delingen.
Verdistigning av skjevdelingsmidlene er også gjenstand for skjevdeling, og det samme er renter eller annen avkastning. Ved verdsettingen av fast eiendom gjelder dagens markedsverdi.
Et unntak for dette er dersom det er ektefellenes innsats eller felles forbruk som har gjort at eiendelene har økt i verdi. Denne verdiøkningen kan ikke skjevdeles, men vil være en del av felleseiemidlene. Det kan være vanskelig å foreta disse vurderingene og det kan være vanskelig å nå fram med slikt argument i praksis.
Det vil være til god hjelp dersom ektefellene har en oversiktlig økonomi, og gjerne at det finnes takser på de ulike eiendelene. Det vil da være lettere å skille mellom skjevdelingsmidler og likedelingsmidler.
Sammenblanding
Det er ofte vanskelig å definere hva som er skjevdelingsmidler. Under et ekteskap har man gjerne en sammenblanding av midler, og det kan være vanskelig å skille skjevdelingsmidlene fra resten av felleseiet. Ektefeller har også gjerne felles lån, som kan ha gått med på å finansiere den enes skjevdelingsmidler.
For eksempel dersom en arvet hytte på den enes hånd blir pusset opp med felles lånemidler eller pengeinnskudd fra den andre ektefellen, kan dette medføre tvil om hva som kan skjevdeles. Dersom den andre ektefellen samtidig har arvet midler som har gått med til forbruk eller feriereiser, kan det virke urimelig å bli møtt med et skjevdelingskrav. Ektefellen med fritidseiendommen kan argumentere med at hytta skal skjevdeles, mens den andre har forbrukt sin arv.
Unntak
Det finnes unntak i loven. Dersom en ektefelles uttak av skjevdelingsmidler fører til et resultat som er åpenbart urimelig for den andre ektefellen, kan skjevdelingsretten falle helt eller delvis bort. Dette unntaket får særlig anvendelse for ekteskap som har vart lenge og der én av ektefellene, har vært hjemmeværende med ansvar for felles barn.
Avgjørende er ekteskapets varighet og ektefellenes innsats under ekteskapet. Det skal imidlertid en del til for at unntaket kommer til anvendelse, og skjønnsmessige vurderinger med ulike momenter kan være relevante.
Under et ekteskap er det derfor et råd å være bevisst på hvordan en disponerer midler som arves, og at en sørger for dokumentasjon av midler en har med seg inn i ekteskapet, for eksempel ved takst eller ved å opprette ektepakt med etablering av særeie.
Samboerskap
Regelen i ekteskapsloven om skjevdeling gjelder kun ved ekteskapsbrudd. Vel så mange opplever tilsvarende drøftelser ved brudd etter samboerskap.
Her finnes ingen særskilt lovgivning om det økonomiske oppgjøret. Utgangspunktet er at hver samboer tar med seg ut det den selv eier. For samboere er det avgjørende å sikre dokumentasjon for eierskap av en bolig eller eiendel, mottak av arv eller gaver eller oppsparte egne midler. Dette kan best gjøres gjennom samboeravtaler der det tydelig kommer fram hvor stor eierandel hver samboer har, eller at en sørger for å ta vare på annen skriftlig dokumentasjon.