Særkullsbarn må samtykke til at steforeldre får sitte i uskiftet bo. Samtykke må gis enten før eller etter sin forelders død. I denne artikkelen tar vi for oss fordeler og ulemper ved slikt samtykke.

Ektefeller vil gjerne sørge best mulig for hverandre og ønsker ofte at den som lever lengst av dem får beholde hus og hjem akkurat som det er når de selv faller fra. Reglene om uskiftet bo sier at ektefellen i utgangspunktet har rett til å sitte i uskiftet bo med felleseiemidler i forhold til felles barn. Dersom det er særkullsbarn, har disse likevel krav på sin arv straks med mindre de samtykker til at steforelderen kan sitte i uskiftet bo.

Spørsmålet om samtykke fra særkullsbarna kommer gjerne på banen ved at ektefellene skal opprette et testament. Et testament er viktig når en har særkullsbarn, da det vil virke klargjørende for barna den dagen arven skal fordeles. Det er ikke alltid like lett å vite hvorvidt et særkullsbarn bør samtykke til uskiftet bo eller ikke.

Arveoppgjøret vil bli utsatt

Et samtykke vil innebære at særkullsbarnet ikke får sin arv når forelderen dør, men at arven først deles ut når begge ektefellene faller fra. Fordelen med dette er at formuen i boet kan øke i tråd med for eksempel markedsverdien av en bolig, eller ved en generell økning i pengeverdien. Som et eksempel er 100.000 kroner i år 2000 mer verdt i 2019. Det kan derfor bli mer verdier å arve ved å utsette arveoppgjøret.

Særlig dersom man har et godt forhold til sin stemor eller stefar, så er det ingen ting i veien for å la denne få anledning til å slippe å måtte ut med et pengebeløp i det ektefellen dør.

Gjenlevendes råderett

Ulempene med å gi samtykke til uskiftet bo for steforeldre kan være at det er en risiko for at steforeldrene ikke vil forvalte midlene i boet på en forstandig måte. Dette kan være i form av for eksempel dårlige investeringer eller overilt forbruk. Utgangspunktet er at ektefelle i uskifte råder som eier over alt som tilhører boet.

Det er likevel begrensninger i forhold til hva lengstlevende ektefelle i uskiftet bo kan foreta seg av økonomiske disposisjoner. Bant annet kan ektefelle i uskiftet bo ikke uten samtykke fra arvingene gi bort fast eiendom eller andre gaver som står i misforhold til verdiene i boet. Dette gjelder uansett om det er særkullsbarn inne i bildet eller ikke. Også barna til den i uskifte kan protestere mot større gaver som gis bort fra sin forelder som sitter i uskifte. Dette må skje i form av å kreve gaven omstøtt etter nærmere bestemte regler. Søksmål må skje innen 1 år etter at arvingen fikk kunnskap om gaven.

Alderen er ofte avgjørende

Generelt kan en si at jo yngre steforelderen er når denne blir enke eller enkemann, jo mer bør man vurdere ikke å gi samtykke til uskiftet bo.

Dersom den i uskifte gifter seg på nytt, kan arvinger i boet kreve at boet skiftes ved utbetaling av arv fra sin avdøde far eller mor. Lovregelen om dette er til blant annet for å skape klarhet i forhold til den arven som er der fra den avdøde, da nytt giftemål gjerne vil medføre en sammenblanding av økonomien i forhold til den nye ektefellen.

Dersom steforeldre er eldre, kan det være mindre sjanse for at denne gifter seg på nytt.

En yngre person som blir enke eller enkemann, vil på sin side gjerne kjenne på et ønske om å ha frihet til å disponere verdier uavhengig av de begrensningene som følger med det å sitte i uskiftet bo. Samtidig blir en ferdig en gang for alle med økonomien i forhold til særkullsbarna, og en vil unngå eventuelle konflikter og spørsmål om arven som kan forekomme i familier der en steforeldre sitter i uskiftet bo over lengre tid.

Testament

Ektefeller med særkullsbarn bør i alle tilfeller opprette et testament der de tar stilling til spørsmålet om usikftet bo, og samtidig klargjøre i ord hva som skal skje med arven når de faller fra. Dette vil som oftest være en fordel for barna, som vet hva de har å forholde seg til.

Relaterte artikler: 📄

Uskiftet bo - ugyldige ….. Les mer
Trenger jeg testament …. Les mer
Hvordan unngå arv til egne barn….. Les mer
Arv og særeie for fritidseiendom ….. Les mer
Forslag til ny arvelov ….. Les mer
Fremtidsfullmakt ….. Les mer

Førstegangskonsultasjon kr. 750,-

Har du et problem eller lurer på om du har en sak? Vi tilbyr deg en halvtimes konsultasjon for kr. 750,-. Da får vi anledning til en rask gjennomgang og vurdering av din sak og vi vil sjekke om du har krav på fri rettshjelp eller forsikringsdekning.

Ikke la bekymringene ta overhånd – ring oss på ☎ 926 15 100 og avtal en halvtimes samtale med en av våre advokater.