Et tema som stadig er aktuelt og som vi nylig fikk forespørsel om, er hva man bør tenke på når man som samboere vurderer å kjøpe bolig sammen.

Jeg har valgt å kalle artikkelen for «Samboerfella».  Årsaken er at manglende avtale omkring boligen er den hyppigste årsaken til at den ene parten sitter igjen uten «nåla i veggen» når samlivet tar slutt.

Man sier gjerne at det er en kjent «fattigdomsfelle» å stå utenfor boligmarkedet.   Likevel er det mange som går i denne fellen, og det er oftest kvinner.  Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at kvinner har en tendens til å velge eldre menn. Eldre menn er gjerne mer etablerte og eier ofte en bolig som kvinnen flytter inn i.

Mitt råd vil alltid være at dersom man velger å flytte inn i en bolig som partneren allerede eier, bør man kreve enten å få kjøpe seg inn i boligen eller at man starter på nytt med ny bolig som begge eier.  Gjør man ikke det går man fort i en annen felle som vi kan kalle «forbruksfella».  Mens partneren bruker sin inntekt på å betale på boligen bruker den andre sine midler på det løpende forbruket; mat, klær, ferier osv.   Man forbruker med andre ord egne midler, mens partneren sparer/investerer i varige verdier (boligen).   Hvis man da ikke eier noen andel i denne boligen står man fort på bar bakke den dagen samlivet eventuelt tar slutt.

Det vil ofte være slik at man har forskjellig inntekt og ulike muligheter til å eie bolig.  Man må da huske på at man trenger ikke eie boligen med like store deler.  Dersom man ikke har anledning til å kjøpe seg inn med en halvpart er det likevel bedre å kjøpe seg inn med en mindre andel enn å stå helt utenfor.   Slik som dagens boligpriser har utviklet seg blir man fort en sjanseløs taper hvis man senere skal etablere seg i boligmarkedet uten å ha opparbeidet egenkapital gjennom å eie bolig.

Man bør altså sørge for å være med som eier, eierforholdet bør tinglyses og det bør beskrives nærmere i en samlivsavtale.

I en samlivsavtale vil det være naturlig at man tar utgangspunkt i hvor stor andel hver av partene eier i boligen og fordeler boligens utgifter og eventuelle inntekter i forhold til andelene, i motsetning til forbruksutgifter som det ofte vil være naturlig å fordele forholdsmessig etter inntekt.

Det vil også være naturlig at man i en samlivsavtale tar stilling til hva som skal skje med boligen dersom samlivet tar slutt.  For noen vil det være naturlig at boligen skal selges, for andre vil det kanskje være mer riktig at den ene har rett til å overta til takst.   Det kan for eksempel være hvis den ene eide boligen alene fra starten av eller hvis man har særlige behov som gjør det rimelig at man får overta boligen, eksempelvis ansvar for mindreårige barn.

Man bør også vurdere om man skal skrive et testament til fordel for hverandre.  Som samboere har man en begrenset arverett etter loven.   Det er en utstrakt misforståelse at også samboere alltid har arverett dersom man har vært samboere over lengre tid. 

Som samboer har man kun arverett etter loven dersom man har, har hatt eller venter barn med sin samboer.  Det er altså ingen automatisk arverett for samboere selv om man har bodd sammen lenge.  Arveretten som følger etter loven er også begrenset med hensyn til hvilket beløp man som samboer har krav på å arve.  Etter loven er arveretten begrenset til 4 ganger grunnbeløpet.  Grunnbeløpet er i dag på kr 96 883, slik at arveretten er begrenset til ca. kr 387 500.  Dersom man ønsker at sin samboer skal arve et større beløp enn dette (mange ønsker at samboeren skal arve alt) må det reguleres i et testament.

Et testament må man også ha dersom man ønsker at samboeren skal arve noe der man ikke «har, har hatt eller venter» barn med sin samboer.  Samboere som ikke har felles barn har med andre ord ingen automatisk arverett etter loven slik mange tror.   I et slikt tilfelle forutsetter arv til samboer at man har skrevet et testament.

Jeg kunne skrevet mye om både samlivsavtaler og testament, men det faller utenfor i denne omgang.  Det er dog veldig aktuelle tema som jeg vil skrive mer om i senere artikler.

Relaterte artikler: 📄

Hvordan deler man formuen …. Les mer
Eierforhold for samboere - ikke gå ….. Les mer
Skilsmisse? Samslivsbrudd …… Les mer
Skjevdeling ved samlivsbrudd …… Les mer
Må det betales dokumentavgift ved overføring ….. Les mer
Arv og særeie for fritidseiendom ….. Les mer

Advokat Geir Skivik
Daglig/faglig leder

☎ 982 86 000
✉ geir@skivikmail.no