Forslag til ny arvelov

Regjeringen la i juni frem et forslag til ny arvelov. Loven skal, hvis den blir vedtatt av stortinget, erstatte dagens arvelov fra 1972 og skiftelovens regler om dødsboskifte.

Da loven ble lagt frem for kongen i statsråd uttalte Tor Mikkel Wara (Justis-, beredskaps- og innvandringsminister) at «lovforslaget er tilpasset dagens samfunn. Det er mer moderne og brukervennlig, og skal være lett å forstå for både profesjonelle aktører og folk flest».

Regjeringen ønsker med den nye loven å få en arvelov som er bedre tilpasset det moderne (dagens) samfunn, både når det gjelder familiemønster og dagens generelle oppfatning om hva som er en rettferdig fordeling av arven.

Mange har i dag hatt flere forskjellige samliv når man går bort, og ofte er det flere «kull» med barn. I tillegg kommer at det i dag ofte er større formuer som skal fordeles når noen går bort enn det var da dagens arvelov ble vedtatt.

Regjeringens forslag, slik det er lagt frem for stortinget, vil i hovedsak videreføre slektens arverett, samboers og ektefelles arverett og livsarvingens pliktdel.

Men den foreslåtte loven innebærer også store endringer i forhold til dagens arvelov.

På et særlig viktig område innebærer lovforslaget en vesentlig endring i forhold til i dag. I lovforslaget foreslås at den nedre grensen for pliktdelen til hvert barn skal økes fra 1 million til 25G (Grunnbeløpet). Med dagens grunnbeløp vil det si i overkant av 2.4 millioner.

Livsarvingene arver som hovedregel 2/3 av det arvelater etterlater seg, dog slik at arvelater etter gjeldende arvelov som nevnt kan begrense summen til 1 million pr. barn. I forslaget til ny arvelov er som nevnt dette minstebeløpet oppjustert til i overkant av 2,4 millioner med dagens grunnbeløp.

For mange får denne endringen stor praktisk betydning. Jeg vil anta at en nokså gjennomsnittlig arvelater etterlater seg verdier på for eksempel 6 millioner. «De fleste» arvelatere etterlater seg også 2 barn. Etter dagens lov arver barna 2/3 av 6 millioner, altså 4 millioner. De resterende 2 millioner er «frie» midler (jeg ser bort fra eventuell arv til ektefelle/samboer) som arvelater kan testamentere fritt.

Etter dagens lov hvor minste pliktdel er 1 million pr. barn, kan arvelater i eksempelet over begrense barnas arverett slik at barna kun mottar 1 million hver. På denne måten kan arvelater øke de frie midlene som arvelater kan testamentere fritt som han/hun vil til 4 millioner.

Det nye lovforslaget innebærer en betydelig begrensing i arvelaters mulighet til å øke de frie midlene. Når livsarvingens minste pliktdel økes til 2.4 millioner vil barna i vårt eksempel ikke kunne arve mindre enn 4,8 millioner samlet (jeg ser fremdeles bort fra eventuell arv til ektefelle/samboer). Med det nye forslaget vil arvelater altså kun ha anledning til å testamentere fritt 1.2 millioner, mot 4 millioner slik arveloven er i dag.

Livsarvingens (barnas) arverett er med andre ord betydelig styrket i forslag til ny arvelov. Det finnes i dag mange testamenter hvor barnas pliktdel er begrenset til 1 million. For alle som har slike testamenter vil jeg anbefale at man tar en gjennomgang av testamentet på nytt for å se om det gir det ønskede resultat dersom forslaget til ny arvelov blir vedtatt.

Dagens beløpsgrense på 200 000 til andre livsarvinger enn barn foreslås fjernet.

En annen endring som foreslås og som kan få praktisk betydning for mange er at man etter det nye forslaget skal kunne testamentere bort bestemte gjenstander selv om gjenstanden(es) verdi er høyere enn arvingens andel av arven. Hvis man arver en gjenstand som er mer verdt enn man skulle arvet verdimessig, må man da betale differansen (det overskytende) til boet.

Utvalget som jobbet med forslaget til ny arvelov foreslo også lik arverett for samboere og ektefeller på visse vilkår. Dette forslaget ble forkastet av regjeringen fordi man mente at man ikke skal tvinge frem et mer forpliktende økonomisk fellesskap enn man i utgangspunktet ønsker når man velger å leve sammen som samboere og ikke som ektefeller.

Dersom du har spørsmål om hva den nye arveloven vil bety for deg (og eventuelt et testament som du allerede har skrevet) vil jeg anbefale at du tar kontakt med en advokat som kan gi deg kvalifiserte råd.

Advokat Geir Skivik
Daglig/faglig leder

☎ 982 86 000
✉ geir@skivikmail.no